My name is not Earl

Enkelte ganger kan man irritere seg grønn på bussjåførene i Oslo. Enten for at man misser bussen med et par meter og du VET at sjåføren har set deg eller at enkelte kjører mer aggressivt en middelaldrende man som utforsker midtlivskrisen sin med bussen stappfull av stående passasjerere som prøver etter beste evne å henge seg fast. En situasjon som kun sexgnikkerene har en glede av.

Uhensynsfull sjåfør var ikke grunnen til at en gammel dame gikk rett på trynet på bussen i dag. Sjåføren var en av de bedre, tregeste og tryggeste jeg har hatt på lengre tid, men likevel gå benet etter da en gammel da reiste seg opp for å gå av bussen. Med et brak gikk hun med hodet først i bakken. Fallet vare bedre enn Chaplins i sine glansdager. Problemet var at ingen hjalp henne. Alle satt litt småsjokket og tenkte nok:

Hehe det så komisk ut… AUUU…Det gjorde nok vondt…Hvorfor er det ingen som hjelper henne…Han er nærmere da…Faens late kæll hjelp henne da….Ok så får jeg gjøre det.

Men før noen fikk gjort noe så hadde bussjåføren fått stoppet bussen og hjelpet henne opp. Tankene ble forandret til :

Men han var nærmere…men likavel dust…du kunne jo bare hjulpi henne for det….men men men.

Ikke tenk hva at andre skal hjelpe. Det er bedre at flere enn 1 bryr seg at ingen bryr seg.

Og hvor var jeg mens dette skjedde. Jo jeg satt helt bak i bussen mens fallet skjedde foran. Det var mange som satt nærmere som kunne hjulpet.

How difficult is it to say HELLO?

I do hate co-workers who never say hello. How f%&#¤ difficult is it to just say a quick hello back. It is not like you have to stop up to talk and you do not waste much energy to open your mouth. It is just general politeness. GROW UP. YOU ARE NOT BETTER THAN ME.